Soppforgiftning

Giftsopp

Vi er mest redde for hvit fluesopp, og spiss giftslørsopp - fordi disse er så vanlige. Begge trives i gammel granskog. Vær derfor spesielt oppmerksomme på dem begge. De generelle reglene er: 1) unngå alle helt hvite skivesopper, og 2) unngå alle skivesopper med brune skiver. Da er disse to soppene ryddet av veien. 

Hvit fluesopp


Hvit fluesopp
 (venstre) er temmelig hvit overalt: slire, stilk, ring, skiver og hatt. På bildet sees slira godt, men ofte befinner denne seg nede i mose og lyng, og kan ikke sees. Den lukter ubehagelig. 

Spiss giftslørsoppSpiss giftslørsopp (høyre) har brune skiver, en pukkel på hatten, og gjerne noen gulaktige belter på stilken. Som alle slørsopper har den fine tråder mellom hattkanten og stilken, men disse sees ofte ikke når soppen er godt utvokst. 

Bruk gode soppbøker for å identifisere begge disse artene.

Under "forvekslinger" står det om sammenblandingen mellom stubbeskjellsopp og flatklokkehatt. Ta en titt på denne beskrivelsen. 

 


De fleste av soppforgiftninger er mindre alvorlige, og gir ingen varige skader. I enkelte tilfeller får imidlertid soppforgiftningen et alvorlig forløp, og varige skader.

Som en absolutt regel, skal man aldri prøvesmake ukjent sopp. Den kan være så giftig at selv små mengder (på størrelse med en sukkerbit) kan drepe. Det finnes heller ingen regler for å avsløre giftsopper. Man må rett og slett unngå dem, ved utelukkende å benytte sopp man er 100% sikker på identifiseringen av. Følger du regelen om at bare 100% sikker identifisert sopp anvendes til mat, er det ingen grunn til at du skal oppleve en soppforgiftning!

Man skal også unngå å spise rå sopp (unntaket er de gode sjampinjonger og parasollsopp – som kan brukes i salater), og gammel eller bedervet sopp.

Dersom uhellet skulle være ute, kan årsakene til dette være:

• Soppen var giftig

• Soppen ble spist rå, eller var utilstekkelig behandlet

• Det ble konsumert for store mengder sopp (sopp er tungt fordøyelig, og store mengder kan gi følelse av ubehag)

• Vedkommende som er syk reagerer allergisk (det er flere slike arter, som de aller fleste kan spise uten problem, men hvor altså noen framviser en allergisk reaksjon)

• Soppen var bedervet, det vil si enten angrepet av en snylter, eller gammel og halvråtten

• Den syke er engstelig for at soppen er giftig (psykosomatisk reaksjon)

Telefon Giftinformasjonssentralen: 22 59 13 00


Symptomer

De vanlige reaksjoner på inntak av giftig sopp er generelt ubehag, med kvalme, oppkast og brekninger. Det kan komme relativt kort tid etter måltidet (15 minutter til 2 timer).

Gifter som irriterer fordøyelsessystemet har vanligvis kort latenstid, mens alvorligere gifter gir effekter noe senere (fra 8-10 timer, og opp til 2 uker). Disse sentralvirkende giftene påvirker da indre organer, som nyrer og lever. Symptomene er magesmerter, brekninger og diaré (første fase), mens det så kan komme en periode med tilsynelatende bedring.

Når indre organer påvirkes og ødelegges, kommer symptomer på leverskader (gulsott, ømhet om leveren) og nyreskader (sterk tørste, svekket urinutskillelse). Nervegiftene i f.eks noen av fluesoppene (f.eks rød og panterfluesopp) gir sentralnervøse virkninger. De gir en slags rus, og i tillegg symptomer som øresus, svimmelhet, engstelse, forvirring og motorisk uro, etterfulgt av en lammende fornemmelse i kroppsmuskulaturen. Eventuelt kan man falle bevistløs, med rykninger i armer og ben.


Type forgiftninger

Vi deler gjerne inn soppforgiftninger i 4 grupper, avhengig av hvilken reaksjon de gir.

Noen sopp har cellegifter (hvit og grønn fluesopp, spiss giftslørsopp, sandmorkel), og påvirker lever, nyrer, hjerte og bukspyttkjertel.

Nervegiftene påvirker nervesystemet, og disse stoffene finnes i enkelte fluesopper, gifttraktsopp, vårtrevlesopp og andre trevlesopper.

Den tredje gruppen påvirker mave og tarm (gastro-intestinale virkninger). De finnes blant annet i giftig rødskivesopp, potetrøyksopp, reddiksopper og enkelte risker og kremler.

Den siste typen soppforgiftning skyldes grå blekksopp – som har en antabusliknende effekt når den anvendes sammen med alkohol.


Behandling

Ved tegn til soppforgiftning må man få pasienten til å tømme magen, slik at giftstoffene kommer ut av kroppen. Hvis vedkommende ikke kaster opp ved egen hjelp, må brekninger provoseres fram. Det gjøres best ved å stikke to fingre i halsen, etter at vedkommende først har drukket et glass vann. Har man tilgang til det, gis vedkommende så medisinsk kull, enten som flytende kullmikstur, eller kullpulver utrørt i litt vann.

Kontakt lege, soppsakkyndig og Giftinformasjonssentralen (tlf: 22 59 13 00). Ved reaksjoner på sopp, skal man alltid kontakte ekspertise. Ring din lokale lege, og kontakt gjerne soppsakkyndig.

Dersom du har mistanke om soppforgiftning, kan det være avgjørende for soppsakkyndig (som ofte blir kontaktet av Giftinformasjonssentralen) å få tak i rester av soppen som ble benyttet under måltidet. Ta derfor vare på disse, dersom de finnes.