Stubbeskjellsopp - flatklokkehatt

Foruten de giftige fluesoppene, er det særlig én art vi er svært redde for matinntak av: flatklokkenhatten (et håpløst navn; en flat klokke!). Det vitenskapelige navnet er Galerina marginata. Den er dødelig giftig. Den kan særlig forveksles med stubbeskjellsoppen, som er en god matsopp.  

Flatklokkehatt

Begge disse artene har en hatt som er hygrofan - det vil si hatten skifter farge avhengig av fuktigheten. Man sier at hatten kan likne på et stekt speilegg. De to artene likner svært på hverandre, i størrelse, farge og utseende.De kan lettest skilles på stilken. Flatklokkehatten (til venstre) har en hudaktig ring som etterhvert blir brunfarget av sporene. Over denne ringen er det ofte et slags melaktig belegg. Nedenfor stilken er det fibre, som er hvitaktige, smale og strekker seg langsetter stilken. Når den blir eldre blir imidlertid denne delen av stilken ofte mørkere brun. Voksested for denne arten er stubber, pinner og døde trebiter, og den liker best gran. Individene kan stå enkeltvis, eller i grupper.


StubbeskjellsoppStubbeskjellsoppen
 - Pholiota mutabilis - (til høyre) er ganske glatt ovenfor ringen. Like nedenfor ringen er fargen blekt brun, og fargen blir kraftigere brun lenger nedover. Stilken til denne arten har skjell eller frynser nedenfor ringen. Som hos flatklokkehatten er ringen først lys, men også denne farges etterhvert brun av sporene. Ringen kan falle av. Arten vokser i tette samlinger på stubber, aller helst av bjørk. 

Bildet nedenfor viser også stubbeskjellsopp, med den hygrofane hatten. 

Stubbeskjellsopp

Bruk en god soppbok, for å bestemme - og skille - disse artene!!