Sjampinjonger - hvit fluesopp
Det finnes to grupper sjampinjonger: 1) de hvite, og 2) de brune/mørke. Det er de hvite sjampinjongene som er problematiske i forhold til den hvite fluesoppen.
Den hvite fluesoppen er mer eller mindre kritt hvit fra den er liten til den dør. Den kan riktignok få et anstrøk av gult eller gulbrunt på hatten når den blir gammel, like fullt er den temmelig hvit. Som ung kommer den opp av bakken liknende et egg, som snart folder seg ut til en sopp med knoll og slire, stilk med ring (som er spinkel, og kan falle av med alderen), og hatt med skiver på undersiden. Alt er hvitt. Sporene til den hvite fluesoppen er hvite, derfor holder også skivene seg hvite til soppen blir gammel og dør.
Lukten av den hvite fluesoppen er ubehagelig og kvalmende.
Hvit fluesopp er dødelig giftig.
De hvite sjampinjongene (mange arter) kan ved første blikk se ganske like ut, men mye skiller dem fra den hvite fluesoppen. De har ikke knollformet basis, og ikke slire. Den store, og gode forskjellen er imidlertid fargen på skivene. Fordi sjampinjonger har svarte sporer, vil selv ganske unge eksemplarer ha fra gråaktige til rosafargede skiver, som etterhvert blir svarte. Dette vil dere se også på sjampinjonger i butikkene, som vanligvis er temmelig unge. Skivene er gråaktige til rosa, og større eksemplarer har svarte skiver.
I tillegg til dette har disse hvite sjampinjongene en meget behaget lukt (ikke giftsjampinjongen), som minner om mandelkjernepudding.
Bortsett fra giftsjampinjongen (Agaricus xanthoderma), som kun er svakt giftig og gir magebesvær, er alle de øvrige store, hvite sjampinjongene svært gode matsopper.